Langt tilbake..

GRANUM -sammensatt av heimar og gron : granhjemmet eller grangården.

Bosetting fra Vikingetiden:
Gården har en lang og allsidig historie med gammel bosetting fra før vikingetiden. Det er gravrøyser og rydningsrøyser i området og gården kan være fra rundt år 800.

Familien Granum (Grannemb)

En av de første vi vet som kom fra Granum er Tord Granum f. 1530.
Hans sønn, Michel Tordsen ( senere Mustad) 1550-1612, ble gift med Åse Jonsdatter (datter av Jon Mustad på Mustad gård). Michel flyttet til Mustad og ble stamfar der. Hans sønn, Jon Michelsen Granum 1569-1653 (Joen Grannem), tok over på Granum. Hans sønn, Torgrim Jonsen Granum f ca 1608, tok over etter han og videre hans sønn Jon Torgrimssøn Granum f ca 1659. Jon sin sønn, Knud Joensen Granum 1691-1748, tok så over og etter det tok Knuts sønn Hans Knudsen Granum 1716-1798 ( gift med Mari Hovelsdatter Skøyen) over Granum.
Hans Tostensønn overtok Granum i 1772 sammen med kona Marte Pedersdatter.

Folketelling 1801:
I 1801 bodde de med 8 barn, 4 husmannsplasser og tilsammen 21 beboere.

1804 lensmannsgård og familien Nimb.

I 1804 kjøper lensmann Hans Christian Nimb Granum samme året som Napoelon kroner seg selv som keiser i Paris. Nimbslekten kommer opprinnelig fra Danmark.

Nimb kjøpte først Setton Gård, men da den blir tatt tilbake på odel kjøper han Granum istedet. Granum blir da lensmannsgården i Land. Hans sønn Michael Christian Nimb 1783-1845, bodde på Granum (ca 1807-1830), tar etterhvert over som lensmann og driver gården fra 1823.
Michal Chr Nimb og Else Dorothea Hals fikk 8 barn:
Sofie Marie (1807 - 1809), Sofie Marie (1808 - 1882),Hans Christian ( 1811 - 1867), Carl Ditlef og David Christian (1813 -1814), Caroline Dorothea (1814-1819) og Christiane
(1816 - 1877).

Lensmann Michal Chr Nimb kjøpte Stensborg i 1826 av Andreas von Tandberg. MC Nimb bodde på Stensborg sammen med sin andre kone E M V Lie fra 1834 (?) til sin død i 1845. Hun var født på Øystad gård og datter til premieløyntnant Vegger Lie og lensmannsenken Dorph.
E M Vigger Lie blir boende på Stensborg helt til 1861 og selger da Stensborg til landhandler Anders Gjerstad.
E M V Lie tok også over Granumsengen med plassen Bratland da M Chr Nimb døde, men skjøtet denne over på Mikael Hartvig Hansen ( M Chr Nimbs barnebarn) i 1847.
Dette er Engen som nå eies av Riisby.

Fluberg kirke var valgkirke i 1814 og to av underskriverne (bestillingsmenn) 4. mars var far og sønn på Granum: Hans Chr Nimb og Michal Chr. Nimb.

Valgkirke er et begrep brukt om de ca. 300 kirkene som ble brukt som valglokaler under
valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

 

Lensmannsdatter og nye bygninger

Sophie Marie Nimb (1809 - 1882) var datter av lensmann i Land Michael Christian
Nimb og Magdalena Dorothea Hals og oppvokst på Granum. Hun giftet sem med Arne Hansen (1762 -1888) født på Furuset, Vestre Toten. 

I 1834 skjøtet MC Nimb hovedbølet av Granum til svigersønnen Arne Hansen, hans hustru og arvinger for 16 1/5 lispund.
MC Nimb beholdt Granumsengen med plassen Bratland.
Arne og Sophie Marie får barna:
- Mikael Hartvig Arnesen f 1833 (han får overdratt Granumsengen senere Engen i 1847 fra Else M V Lie, MC Nimbs 2. kone.)
- Nils Hartvig Arnesen f 1837
- Anna Magdalena Arnesdatter f 1840

Arne var utdannet sakfører og bisto sin svigerfar, lensmann MC Nimb, som lensmannsbetjent. Vi har og funnet skriv som omtaler han som lensmann i Land.
Han var nok en driftig fyr for det ble bygget mye på Granum i den perioden han drev. Kona Sophie Marie vet vi lite om desverre.

Kårbygning: I 1865 tellingen står det oppført et nytt hushold:
Arne og Sophie er føderådsfolk og bor i føderådsbygningen med sønnen Karel Hansen
(Nils Hartvig?) 29 år og ugift.
I desember 1872 skjøtet Arne Hansen Granum Gård over til svigersønnen Hans Sigvart Amundsen Hoel (gift med datteren Anna Magdalena) for 1000 spesidaler og føderåd.

Granum Gård anno 1880

Skyss-stasjon og kongelig besøk

 Anna Magdalena Arnesdatter Hansen (1849 - 1922) i 1862. Hun var datter
til Sophie M. Nimb og Arne Hansen på Granum. Hun gifter seg med Hans Sigvart Amundsen Hoel (1837-1917) kom fra Eidsvoll. I 1865 tellingen står han som gardbruker og forpakter på
Granum Gård.

Arne Hansen skjøter Granum gård over til sin svigersønn Hans Sigvart Amundsen Hoel 28. desember 1872 for 1000 spesidaler og føderåd.
I 1875 tellingen og 1891 tellingen står han som gardbruker og skysstajonsholder på Granum.

I 1882 fikk Hans og Anna lagd en klokke støpt av Johannes A Holte på Toten. Denne klokka sees på vognskjulbygningen på foto fra begynnelsen av 1900.
Bildet under er av gården ca 1880- før klokka kom opp. Klokka er ikke lenger i familien eie.

I 1889 kan en lese i Gjøviks blad 19. august at dronning Sophie, kona til Oskar 2., foretok en utflugt i sin vogn til Granum Gård i Fluberg. Hun var på ferie på gården Gjefle i
Nordre Land. 

Det sies om Anna Magdalena Hoel at hun var godhjeretet og delte ut mat til fattige.

Landhandler og spellemann

Anne og Hans sin sønn Arne Hanssøn Hol giftet seg med Marthe Kristiansdatter f. 1868 i Vang, Hedmark. Han drev landhandel på Granum fra ca 1860 til 1915 Han var den siste som bodde fast i kårbygningen og han døde i 1938.
De fikk barna Harald og Agnes.

Granum Gård før brannen

På bildet til venstre ser vi Harald med hunden Pan og Agnes.

Harald Hoel fikk skjøte på gården av sin far i 1924.

 

Giftemål, brann og nybygging

I 1931 giftet Harald seg med Inga Jørandli fra Torpa. Inga kom til gården som hushjelp og det oppstod romantikk. Inga hadde hotellerfaring og hadde lyst til å drive pensjonat. Det hadde jo vært skysstasjonsdrift her før. Da hovedbygningen brant i 1930 bestemte de seg for å bygge pensjonatet opp igjen på samme tomta. Ofisiell åpning var i 1934.

De fikk ungene Inger Marie, Anna Jorunn og Kari Berit.

På denne tiden var det 40 mål dyrkningsjord, 3 hester, 7 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 100 høns og 5 griser.

Matstell og hagebruk

1940 krig og tysk okkupasjon

Da tyskerne i april 1940, inntok Granum, ble det en del dramatikk og noen av gjestene rømte av gårde i snøen. Harald fikk en pistol i ryggen og måtte bli med tyskerne for å få tak i noen av de som rømte. Harald fikk forhindret at noen ble skutt. Harald og Inga fikk etterhvert en avtale med tyskerne om å få være på gården mot at de stelte for tyskerne.

Det var en offisere som bodde på pens-jonatet mens ca 6 soldater bodde først i kårstua og senere i Skaugum (snekkerverksted med boligenhet). Offiseren tok imot besøk av høyere offiserer . Noen av de andre soldatene var på Granum under hele krigen.

Tyskerne fant fort ut at Granum hadde en strategisk betydning gjennom beliggenheten, der de kunne kontrollere hovedveien langs fjorden. De bygde et vakttårn på gården, som var ca 10 m høyt og de hadde flere maskingeværstillinger. Herfra over-våket de flytrafikken i området og fulgte med på flyslipp og annen flytrafikk.

I 1943 sprengte tyskerne seg innover i fjellet og bygde en stor bunkers som en kan se spor etter i dag. Bunkersen inneholdt beboelsesrom for tyskerne og 6 mann bodde her. Det var en underjordisk gang bort til skytegluggene og de hadde en kanon inne i bunkersen. Det var to soverom og et oppholdsrom der. Bunkersen var dekket med jord og kvister.over et nett av ståltråd. De hadde kaninburene ved bunkersen.Rundt bunkersen og på Granum ble det brukt ca. 18 tonn piggtråd. Deriblandt var en hel åker dekket med piggtråd. Det var en port med piggtråd på tunet ved Skaugum. Kåre Nybakke var med når bunkersen ble bygd og lagde detaljerte tegninger som han sendte til etterretnings- tjenesten i England.Bunkersen under krigen fotografert fra tunet på Granum.
Inger Marie forteller at moren hennes måtte vaske alle klærne til tyskerne og hver 14. dag måtte de skifte på sengene deres. Mora liket ikke å gå dit alene så hun måtte være med og hjelpe til. Hun husker at de hadde to soverom. Hun var med å skifte på sengene så hun var der mange ganger. Ellers fikk ingen komme til bunkersen. I oppholdsrommet satt soldatene og spilte kort og drakk når de hadde fri. Alle måltider spiste de inne på kjøkkenet på pensjonatet. Etter krigen brukte Inga og Harald bunkersen til gjester på pensjonatet.

Glanstid og utvidelse

Glansperioden for pensjonatet var fra ca 1950 til 1964. I 1958 var det
innlosjert 117 gjester på en gang. Her ble det også holdt selskap ved bryllyp og begravelser i bygda.

Mange av gjestene kom fra Oslo med Valdresbanen og ble hentet på Fluberg stasjon.

I 1952 ble murdelen bygd på.
Pensjonatdrifta ble lagt ned ca 1975.